En stor australsk studie viser at daglig musikklytting kan redusere risikoen for demens med nesten 40 prosent, og effekten er enda sterkere hvis du også spiller et instrument.
Å høre på musikk gjennom hele livet kan være mer enn bare hyggelig. Og nå er det bevist at det faktisk kan være en måte å forebygge demens på.
En ny studie med nesten 11 000 eldre australiere viser at de som regelmessig lytter til musikk har 39 prosent lavere risiko for å utvikle demens sammenlignet med de som sjelden eller aldri gjør det.
Forskerne fulgte deltakerne i minst tre år, og resultatene var tydelige.
Musikk ser ut til å gi hjernen en form for kognitiv trening som kan utsette eller forebygge demens.
Fakta om studien
Hvem: 10 893 australiere over 70 år uten demens ved studiestart
Varighet: Minst 3 års oppfølging
Hovedfunn:
- 39% lavere demensrisiko ved daglig musikklytting
- 35% lavere risiko ved å spille instrument
- 33% lavere risiko ved å både lytte og spille
Publisert: 2025
Tidsskrift: International Journal of Geriatric Psychiatry
Les hele studien: her.
Les mer: Finn ut hvordan du kan utvide bevisstheten din.
Hvem ble undersøkt?
Studien inkluderte 10 893 australiere over 70 år som bodde i sine egne hjem og ikke hadde demens ved studiestart. Forskerne spurte deltakerne om deres musikkvaner:
- Hvor ofte hørte de på musikk?
- Spilte de et instrument?
Deretter fulgte de deltakernes kognitive helse over flere år ved hjelp av medisinske undersøkelser og hukommelsestester.
Hva fant forskerne?
Resultatene viste klare forskjeller mellom dem som engasjerte seg i musikk og dem som ikke gjorde det:
Å lytte til musikk regelmessig:
- 39 % lavere risiko for demens.
- 17 % lavere risiko for mildere kognitive svekkelser (CIND).
- Bedre resultater på tester for hukommelse og generell kognisjon.
Å spille et instrument:
- 35 % lavere risiko for demens.
- Ingen signifikant effekt på mildere kognitive svekkelser.
Kombinasjonen av å lytte og spille:
- 33 % lavere demensrisiko.
- 22 % lavere risiko for kognitive svekkelser.
Interessant nok var effekten sterkest hos personer med høyere utdanning (over 16 års skolegang), mens resultatene var mer varierte for gruppen med middels utdanning.
Hvorfor virker musikk?
Nevrovitenskapen gir oss noen svar. Når du lytter til musikk, aktiveres store deler av hjernen samtidig. Områder som håndterer følelser, hukommelse, bevegelse og språk jobber sammen.
I et radiointervju i 2024 forklarer Joanne Ryan at:
«Å lytte til musikk aktiverer et bredt spekter av hjerneregioner».
Joanne er nevroepidemiolog ved Monash University og medforfatter av studien.
Musikk fungerer nemlig som en form for mental mosjon. Det krever oppmerksomhet, aktiverer minner og skaper emosjonelle responser. Alt sammen er prosesser som holder hjernen aktiv og fleksibel.
Hva med hørselen?
Et viktig poeng forskerne trekker fram, er sammenhengen mellom hørselstap og demens. Vi vet allerede at hørselstap er en risikofaktor for demens, og at høreapparater kan redusere kognitiv svikt.
Dette betyr at det å holde musikken i gang, og sørge for at du hører den ordentlig, kan ha en dobbel beskyttende effekt.
Kan vi si at musikk kan forebygge demens?
Forskerne er forsiktige med å si at musikk forårsaker lavere demensrisiko. Studien viser en sterk sammenheng, men kan ikke bevise direkte årsakssammenheng.
«Disse resultatene tyder på at musikkaktiviteter kan være en tilgjengelig strategi for å opprettholde kognitiv helse hos eldre voksne, selv om årsakssammenheng ikke kan fastslås,»
sier Emma Jaffa, som ledet studien.
Det kan også være andre faktorer som spiller inn.
Personer som lytter mye til musikk kan generelt ha andre sunne vaner, være mer sosialt aktive, eller ha bedre mental helse.
Men hva vil det si?
Selv om studien ikke kan bevise at musikk direkte kan forebygge demens, er funnene lovende nok til at du trygt kan gjøre musikk til en fast del av hverdagen:
- Lytt til musikk daglig: Gjør det til en vane å ha på musikk mens du lager mat, kjører bil, eller slapper av. Velg musikk du liker og som engasjerer deg.
- Variere sjangre: Utforsk forskjellige typer musikk. Dette kan gi hjernen ekstra stimulering og holde opplevelsen interessant.
- Vurder å lære et instrument: Det er aldri for sent å begynne. Selv enkle instrumenter som ukulele eller keyboard kan gi hjernen god trening.
- Ta vare på hørselen: Bruk høreapparat hvis du trenger det, og unngå for høye lydnivåer som kan skade hørselen.
- Kombiner musikk med andre aktiviteter: Dans til musikken, syng med, eller diskuter favorittlåtene dine med andre. Sosial aktivitet og fysisk bevegelse er også viktig for hjernen.
Andre måter å forebygge demens på
Musikk er bare én av mange faktorer som kan påvirke demensrisiko. Forskningen viser at flere tiltak sammen gir best effekt:
- Fysisk aktivitet: Regelmessig trening er blant de sterkeste beskyttelsesfaktorene.
- Sosialt liv: Hold kontakten med venner og familie.
- Kosthold: Spis variert med mye grønnsaker, fisk og sunt fett.
- Mental stimulering: Les, løs kryssord, lær nye ting. Kreative aktiviteter som meditasjon og bevissthetstrening kan også ha positiv effekt.
- Søvn: Sørg for god søvnkvalitet.
- Røykeslutt: Røyking øker demensrisikoen betydelig.
- Blodtrykk og blodsukker: Hold disse under kontroll.
Les mer: Slik kan du få en yngre hjerne gjennom livsstilsendringer.
Norsk forskning støtter funnene
Resultatene fra den australske studien får støtte fra norsk forskning. Ved Universitetet i Bergen pågår nå det omfattende ALMUTH-prosjektet (Alzheimers and Music Therapy), som undersøker hvordan musikkterapi påvirker hjernen hos personer med Alzheimers sykdom.
«Vi har begynt med å se på hvordan musikkterapien påvirker utviklingen i hippocampus. Dette er hjerneområdet hvor Alzheimers relaterte endringer i hjernen typisk starter,» forklarer stipendiat Tobias Bashevkin til NRK.
De foreløpige funnene viser at både musikkterapi og fysisk aktivitet kan ha en beskyttende effekt på denne delen av hjernen.
Bashevkin forklarer at når du spiller musikk eller synger, aktiveres mange deler av hjernen samtidig:
«Man vil måtte hente frem minner fra hukommelsen for å spille den riktige tonen, men også lagre nye minner slik at man gjerne lærer for eksempel nye melodier, eller blir bedre på å få riktig klang i instrumentet.»
Også lege og musikkterapeut Audun Myskja, som er en pioner i Norge innen musikkbasert miljøbehandling for personer med demens, understreker musikkens kraft:
«Musikk kan aktivere stjernestundene våre. Å lytte til minnenes melodier er derfor ikke bare nostalgi, men kan hente fram latente ressurser fra hjerne, sinn og kropp.»
Forskning ved Norges Musikkhøgskole har også vist lovende resultater. Førsteamanuensis Tone S. Kvamme dokumenterte i sin doktorgrad fra 2013 at eldre med demens som fikk korttidsmusikkterapi, samlet sett fikk økt livskvalitet og færre symptomer på depresjon, angst og uro.
Et nytt perspektiv
Denne store studien gir oss et nytt perspektiv på hvordan enkle, daglige aktiviteter kan påvirke hjernens helse. Å lytte til musikk er noe de fleste av oss gjør uansett. Og nå viser både internasjonal og norsk forskning at dette kan være en verdifull investering for å forebygge demens.
Mens vi venter på mer forskning som kan bekrefte årsakssammenhengen, er det ingenting å tape på å gjøre musikk til en fast del av livet. Hjernen din og humøret ditt vil takke deg for det.
Om studien:
Denne artikkelen er basert på forskningen publisert i International Journal of Geriatric Psychiatry i oktober 2024. Studien ble ledet av Emma Jaffa ved Monash University i Australia og inkluderte data fra ASPREE-studien (ASPirin in Reducing Events in the Elderly) og ALSOP-understudien (ASPREE Longitudinal Study of Older Persons).
Studien ble finansiert av National Institute on Ageing, National Cancer Institute, og National Health and Medical Research Council (NHMRC) i Australia. Forskerne har ingen interessekonflikter å rapportere.
Denne artikkelen er oversatt, tilpasset og bearbeidet til den norske leseren. Artikkelen er basert på forskning publisert i International Journal of Geriatric Psychiatry (Jaffa et al., 2024) og artikler fra ScienceAlert, samt norsk forskning fra Universitetet i Bergen (ALMUTH-prosjektet), Nasjonalt senter for aldring og helse, og Norges musikkhøgskole.
