Debatten om lekser engasjerer foreldre, lærere og politikere over hele landet. Noen kommuner har innførtleksefri skole, andre eksperimenterer med å være «leksebevisste», mens mange fortsetter som før.
Men hva sier egentlig forskningen? Svaret er mer nyansert enn mange tror.
Når lekser skaper stress i stedet for læring
Se for deg en vanlig tirsdagskveld: Du lager middag, ett barn skal på fotballtrening, mens det andre sitter ved kjøkkenbordet og gråter over matteleksa. Dette er hverdagen for mange norske familier.
En omfattende studie blant barn i 3.-6. klasse viser at over 25 prosent av både foreldre og barn opplever at lekser ofte eller alltid skaper konflikter hjemme. Nesten 37 prosent av barna sier at de får mindre søvn på grunn av leksearbeid. Mange rapporterer også frustrasjon, stress og kjedsomhet.
Kjersti Lien, førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold, har forsket på lekser i flere år. Hun mener tiden er inne for å tenke nytt. Hun sier:
Nyere forskning på lekser viser at det kan ha negative konsekvenser for elevers psykiske helse.
Les om Orkanen Melissa og hvorfor overgangen fra sint onkel til monster skjedde så raskt.
Det er lett å forstå at barn og ungdom selv ville valgt leksefri skole. Og forskningen sier også at barna har rett i dette. Hva tenker du? Bilde av Kaboompics.com
For mange familier er lekser forbundet med stress og konflikter heller enn læring.
Uttalelsen ble først publisert i et intervju med Fagbladet (mai 2025), der Lien delte sine vurderinger av hvordan lekser påvirker elevenes trivsel og psykiske helse.
Ny VG-sak viser at leksefri skole fortsatt splitter Norge
I en fersk VG-artikkel fra 6. oktober 2025, forteller firebarnsmoren Tina-Mari Kjensli hvorfor hun lar barna sine slippe lekser. Hun mener leksene skaper unødvendig stress og konflikter i hjemmet, en opplevelse mange foreldre deler.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun minner om at lærerne skal ha ansvaret for undervisningen, mens professor Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet fremhever behovet for fleksibilitet og dialog mellom hjem og skole.
Flere eksperter peker på at dagens leksepraksis er i ferd med å bli utdatert.
Når både forskning, foreldre og enkelte skoler etterlyser endring, kan debatten som nå ruller i media, være et tidlig tegn på at Norge nærmer seg en større reform. En skolehverdag der læring skjer på skolen, og fritiden faktisk får være fri.
Når lekser skaper dårlige vaner
Forskning viser at mange elever utvikler det forskerne kaller maladaptive strategier for å håndtere leksepresset. I stedet for å lære gode arbeidsvaner og selvdisiplin, ender mange opp med å:
Utsette oppgavene.
Bruke kunstig intelligens som ChatGPT til å finne svar.
Kopiere tekst fra nettet.
Få andre til å gjøre leksene for seg.
Ifølge forskerne skjer dette fordi mange elever ikke får nok opplæring i selvregulering. Altså evnen til å sette mål, velge læringsstrategier, holde motivasjonen oppe og evaluere eget arbeid.
Et funn som ofte overrasker, er at foreldrehjelp med lekser ikke alltid er positivt. En stor internasjonal PISA-studie fra 21 land viser at jo mer foreldre hjelper direkte med lekser, desto lavere leseresultater oppnår barna.
Samtidig fant forskerne noe annet: Når foreldre snakker med barna om sosiale eller kulturelle temaer, som bøker, nyheter eller opplevelser, har det positiv effekt på lesingen.
Leselekser er det vi har mest av i Norge, men vi har ikke best leseferdigheter, påpeker Lien.
Foreldrehjelp kan slå uheldig ut, mens samtaler om bøker og kultur har positiv effekt.
Foreldre med god utdanning og høyt betalede jobber, er også mer sannsynlig til å hjelpe barna sine med lekser, noe som kan skape sosiale forskjeller. Bilde av Joel Zar
Lekser kan forsterke sosiale forskjeller
Det er store forskjeller i hvor mye hjelp barn får hjemme. Noen har foreldre med høyere utdanning og tid til å hjelpe, mens andre må klare seg selv. Forskningen viser tydelig at denne forskjellen forsterker sosiale ulikheter.
Elever med foresatte med høyere utdanning får ofte bedre karakterer fordi de får hjelp hjemme. Da øker forskjellen til dem som ikke får den hjelpen, forklarer Lien.
Professor Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet har forsket på hjemmeskole under pandemien.
Hun fant at både elever og foreldre satte pris på at skoledagen faktisk var slutt når den var slutt, uten lekser som forlenget dagen.
Fra LO-kongressen: «Fritid er gull, lekser er bare tull»
På LO-kongressen i mai 2025 tok Fagforbundet opp spørsmålet om lekser med full tyngde. Tarjei Leistad åpnet sitt innlegg med et slagord fra en 12-åring:
Fritid er gull, lekser er bare tull.
Han beskrev et gjenkjennelig bilde for mange: En sliten 12-åring som kommer hjem fra trening, setter seg ved bordet og tar fatt på «skoleøkt nummer to».
Mange foreldre vil heller bruke de få timene de har sammen til å styrke relasjonen, men leksene bidrar ofte til det motsatte, sa Leistad.
Norske barn har fått 1 400 flere skoletimer
Et viktig poeng i debatten er det økende læringstrykket. Forskning fra Elise Djupedal viser at norske barn har fått om lag 1 400 flere skoletimer de siste årene, særlig på barnetrinnet.
Fag som samfunnsfag, kunst og håndverk og fri lek har gradvis blitt redusert, mens flere timer med regning og skriving har kommet inn. Oppå dette kommer leksene. Resultatet er mindre fritid og mer stress.
Når skoledagen allerede er lengre enn før, blir argumentet om at elever «trenger lekser for å lære nok» stadig svakere.
Finnes det positive sider ved lekser?
Ja, men bare under visse forutsetninger:
Som bindeledd mellom skole og hjem: Lekser kan gi foreldre innblikk i hva barnet lærer, men bare dersom oppgavene er meningsfulle og tilpasset.
For utvikling av selvregulering: Lekser kan hjelpe elever å planlegge og vurdere eget arbeid, men dette krever at de har lært slike ferdigheter på forhånd.
Hvem skal bestemme?
Her er forskerne delte. Lien mener beslutningen bør tas nasjonalt for å sikre en mer rettferdig praksis:
Nå er det store variasjoner mellom skoler, og mye konflikt knyttet til hvem som skal bestemme, sier hun.
Dalland mener derimot at lærerne og skolene selv bør ha siste ord:
Det er positivt med en nasjonal debatt om lekser, men det blir feil at politikere skal avgjøre om lekser skal gis eller ikke, sier hun.
Kan del av leksefri skole bety at det blir mer arbeidsoppgaver i skoletiden? Bilde av Tima Miroshnichenko
Leksefleksibel fremfor leksefri
Lien foreslår et nytt begrep: leksefleksibel. I stedet for å være enten helt leksefri eller følge gamle rutiner, handler det om å tilpasse lekser etter elever og situasjon.
En modell passer ikke alle. Skal lærerne ta hensyn til elevenes rett til hvile og fritid, må de ha direkte dialog med elever og foreldre, forklarer Lien.
Dalland støtter tanken:
Hvis en skole velger å gi lekser, bør det være oppgaver eleven kan gjøre selv, og som blir fulgt opp i etterkant på skolen.
Hva betyr dette for deg?
Enten du er forelder, lærer eller bare interessert i norsk skole, peker forskningen mot det samme:
Tradisjonelle lekser fungerer dårlig for mange barn.
De skaper stress, forsterker sosiale forskjeller og kan svekke motivasjonen. Men det betyr ikke at all aktivitet hjemme er negativt.
Det handler om hva slags aktivitet det er snakk om:
Samtaler om bøker, kultur eller nyheter → positivt for læring
Foreldrehjelp der oppgaven løses for barnet → kan virke mot sin hensikt
Repetisjonsoppgaver som ikke tilpasses nivået → ofte lite effektive
Kanskje handler det ikke om å være for eller mot lekser, men om å tenke helt nytt om hvordan barn lærer best.
Når norske barn allerede har fått 1 400 flere skoletimer, er spørsmålet kanskje ikke om de trenger mer læringstrykk, men om de trenger mer tid til å være barn.
Denne artikkelen er basert på forskning og ekspertuttalelser fra:
Rahal, R. M. (2024). «Self-Regulation of Learning and Assigned Homework». Educational Psychology Review. Les studien her.
Wilder, S. (2014). «Effects of parental involvement on academic achievement: a meta-synthesis». Educational Review, 66(3), 377-397. Les studien her.
Holland, M. et al. (2021). «Homework and Children in Grades 3–6: Purpose, Policy and Non-Academic Impact». Child & Youth Care Forum, 50, 631–651. Les studien her.
Samt intervjuer med Kjersti Lien (Høgskolen i Østfold) og Cecilie Pedersen Dalland (OsloMet), publisert i Fagbladet (mai 2025), og innlegg fra LO-kongressen ved Tarjei Leistad (Fagforbundet). Les mer om LO-kongressens vedtak her.
Jeg er skribent og utvikler av Kropp og Hjerne, og brenner for å gjøre forskning om hjernen og kroppen forståelig for alle. Med bakgrunn fra kommunikasjon og innholdsutvikling skriver jeg om hvordan vi kan bruke vitenskapen til å gi praktiske råd som kan gjøre en forskjell i hverdagen.
