Har du noen gang lovet deg selv at dette blir året du kommer i form, spiser sunnere eller trener mer?
Nyttårsforsett er en tradisjon som går flere tusen år tilbake. Men forskningen viser tydelig at de aller fleste av oss mislykkes.
Faktisk viser studier at bare 9 % klarer å holde nyttårsforsettet gjennom hele året. Hele 23 % gir opp allerede etter første uke. Og innen utgangen av januar har nesten halvparten kastet inn håndkleet.
Hvorfor er det slik? Er vi bare late og udisiplinerte?
Nei, svaret ligger i hjernen din, og det er faktisk ikke din feil.
I denne artikkelen ser vi på hva forskningen sier om nyttårsforsett, hvorfor hjernen jobber mot deg, og hva som egentlig skjer når motivasjonen forsvinner.
De vanligste nyttårsforsettene i Norge
Hvert år setter nordmenn seg mål for det nye året. En undersøkelse fra YouGov viser at omtrent 29 % av oss har et nyttårsforsett. Blant de under 40 år er tallet enda høyere. Hele 42 prosent.
Men hva er det vi ønsker å endre?
En fersk undersøkelse fra Norstat, gjennomført for NRK i desember 2024, viser hva 1000 nordmenn svarte:
HUNT-forsker og overlege Steinar Krokstad kommenterer tallene slik til NRK:
«Det er tydelig at folk har fått med seg at fysisk aktivitet er bra for helsa, at vi har lagt på oss i Norge og at kostholdet kan bli mye bedre.»
Andre vanlige forsetter inkluderer å spare mer penger og bruke mindre tid på mobilen. Sistnevnte er en økende trend særlig blant unge.
Som du ser, handler de fleste forsettene om helse og kropp. Dette er ikke tilfeldig. Det er et grunnleggende menneskelig ønske om å ta vare på seg selv.
Problemet er bare at ønsket alene ikke er nok.
Les mer: Derfor er effekten av isbading for kvinner annerledes enn for menn.
Statistikken som avslører sannheten
La oss se på tallene som forteller hvor vanskelig det faktisk er å holde et nyttårsforsett:
- 9 % klarer å fullføre forsettet gjennom hele året
- 23 % gir opp etter første uke
- 43 % gir opp innen utgangen av januar
- 80 % har gitt opp innen midten av februar
Disse tallene kommer fra flere store studier, blant annet fra Ohio State University og forskeren Dr. John Norcross, som regnes som en pioner innen forskning på nyttårsforsett.
En annen studie fra Stockholms og Linköpings universitet fulgte rundt 1000 svensker gjennom et helt år. Resultatene var nedslående, men også lærerike.
Måten du formulerer målet på, har faktisk noe å si for om du lykkes.
Men mer om det senere. Først må vi forstå hvorfor det er så vanskelig.
«Quitters Day» – dagen flest gir opp
Har du hørt om «Quitters Day»? Det er navnet på dagen da flest mennesker gir opp nyttårsforsettet sitt.
Treningsappen Strava har analysert over 800 millioner treningsøkter fra brukere verden over. Basert på disse dataene har de funnet et tydelig mønster.
Den andre tirsdagen eller fredagen i januar er dagen da motivasjonen stuper. I 2026 faller Quitters Day på fredag 9. januar.
Dette er ikke tilfeldig. Etter omtrent to uker begynner nyhetens interesse å falme. Hverdagen tar over. Jobb, familie og andre forpliktelser presser seg på. Og plutselig føles det umulig å komme seg på trening.
Men det handler ikke bare om tid og prioriteringer. Det handler om hva som skjer inne i hodet ditt.
Hva skjer i hjernen når du setter et nyttårsforsett?
Når du bestemmer deg for et nyttårsforsett, skjer det noe interessant i hjernen. Du får et lite rush av dopamin. Hjernens «belønningsstoff».
Dopamin er ikke bare knyttet til belønning. Det handler også om forventning om belønning. Når du ser for deg den nye, sunnere versjonen av deg selv, frigjør hjernen dopamin. Du føler deg motivert, optimistisk og klar.
Problemet? Denne følelsen kommer før du har gjort noe som helst.
Forskning viser at vi faktisk får en følelse av suksess bare av å sette et mål.
Vi snakker om det,
vi planlegger,
vi ser for oss resultatet
– og hjernen belønner oss som om vi allerede har oppnådd det.
Så når det kommer til den faktiske jobben. Å stå opp tidlig, droppe godteriet, komme seg på trening i regnværet, ja, da er dopaminrushet borte. Og motivasjonen med det.
Dopamin: Hjernens belønningssystem jobber mot deg
La oss se litt dypere inn i dopaminsystemet.
Dopamin spiller en sentral rolle i motivasjon og vaner. Dopamin frigjøres:
- når vi gjør noe som føles godt,
- spiser noe digg,
- ser en episode av favorittserien,
- og scroller på sosiale medier.
Dette får oss til å ville gjenta handlingen.
Problemet med nyttårsforsett er at de ofte handler om å unngå ting som gir dopamin (usunn mat, sofaslapping) og gjøre ting som ikke gir umiddelbar belønning (trening, sparing).
En studie fra Johns Hopkins University viste noe fascinerende
Når vi ser noe som tidligere har gitt oss belønning, oversvømmes hjernen av dopamin, selv om vi ikke forventer noen belønning.
Med andre ord så er hjernen din programmert til å søke etter det som har gitt deg glede før.
Dette forklarer hvorfor det er så vanskelig å motstå fristelser.
Når du ser Netflix-ikonet på skjermen, sender hjernen signaler om at «dette var deilig sist». Tanken på å gå på treningssenteret? Ikke like fristende.
Vaner sitter i en egen del av hjernen
En annen viktig brikke i puslespillet er hvordan vaner fungerer i hjernen.
Vaner lagres i en del av hjernen som kalles basalgangliene. Denne delen er ansvarlig for automatiske handlinger. Ting du gjør uten å tenke. Som å pusse tennene, sjekke telefonen eller ta den samme veien til jobb.
Når du prøver å endre en vane, må du bruke den fremste delen av hjernen. Den heter prefrontal cortex. Dette er hjernens «kontrollsenter» for beslutningstaking, planlegging og selvkontroll.
Her er problemet
Prefrontal cortex krever mye energi. Den blir sliten. Og når den er sliten, tar basalgangliene over og du faller tilbake til de gamle vanene.
Dette er grunnen til at du kan være superbestemt på morgenen, men gi etter for fristelser på kvelden. Hjernen din er rett og slett tom for selvkontroll.
En tydelig årsak til at nyttårsforsett feiler:
Vi prøver å gjøre for mye på en gang.
Et kjent eksperiment ved Stanford University viste hvordan dette fungerer. Forskerne ba deltakere om å huske enten to eller syv siffer. Etterpå fikk de velge mellom frukt og sjokoladekake.
Resultatet? De som måtte huske syv siffer, valgte sjokoladekake nesten dobbelt så ofte.
Bare fem ekstra tall var nok til å overbelaste prefrontal cortex, og da tok hjernens «autopilot» over. Den valgte det som ga rask belønning.
Dette har store konsekvenser for nyttårsforsett.
Hvis du prøver å trene mer, spise sunnere, spare penger og slutte å scrolle på mobilen, ja, da overbelaster du hjernen. Sjansen for å mislykkes øker dramatisk.
«Fresh Start Effect» – derfor føles nyttår så motiverende
Hvis nyttårsforsett er så vanskelig å holde, hvorfor setter vi dem i det hele tatt?
Svaret ligger i noe forskere kaller «Fresh Start Effect», som er effekten av en ny start.
Professor Katherine Milkman ved Wharton School har forsket på dette fenomenet. Hun fant at vi er betydelig mer motiverte til å jobbe mot mål etter såkalte «tidsmessige landemerker», som nyttår, bursdager, mandager eller starten på en ny måned.
Hvorfor? Fordi disse øyeblikkene skaper en psykologisk avstand til vårt tidligere jeg.
Feilene vi gjorde i fjor tilhører «det gamle meg». Nå starter «det nye meg».
Ifølge forskningen er det 33 % større sjanse for at vi trener i starten av en uke, og 47 % større sjanse etter ferieslutt.
Dette forklarer hvorfor nyttår føles så kraftfullt. Det er den ultimate «nye starten». Problemet er at effekten avtar raskt, og ofte innen et par uker. Akkurat i tide til Quitters Day.
Treningssentrene vet dette
Det er ingen hemmelighet at treningssentrene tjener gode penger på nyttårsforsett.
Statistikk viser at 12 % av alle nye medlemskap tegnes i januar. Det er en økning på 25–30 % sammenlignet med andre måneder.
Men her er den dystre sannheten:
- 50 % av de som melder seg inn i januar, har sluttet å trene innen seks måneder.
- Og 80 % av januar-medlemmene har gitt opp innen fem måneder.
Treningssentrene vet dette.
Forretningsmodellen deres er delvis basert på at folk ikke bruker medlemskapet. Hvis alle medlemmer faktisk trente regelmessig, ville sentrene bli overfylte.
Så når du ser et fristende januar-tilbud som «1 måned for 499 kr», eller «GRATIS trening ut januar!», så husk at dette er nøye kalkulert. De vet at de fleste gir opp.
I disse dager blir du bombardert av denne typen tilbud i feeden din. Tilbudene er gode, og tankene om en sprekere kropp frister, men hvor realistisk er det for deg å holde nyttårsforsettet? …
Det er ikke din feil, men det er ditt ansvar
La oss oppsummere hva vi har lært:
- Hjernen gir deg en falsk følelse av suksess bare av å sette et mål.
- Dopaminsystemet er programmert til å søke rask belønning.
- Gamle vaner sitter dypt i basalgangliene.
- Prefrontal cortex – selvkontrollsenteret – blir sliten.
- «Fresh Start Effect» gir motivasjon, men den varer ikke.
Med andre ord, når du gir opp nyttårsforsettet, er det ikke fordi du er lat eller svak. Det er fordi du kjemper mot millioner av års evolusjon.
Men, og dette er viktig, det betyr ikke at du skal gi opp!
For selv om hjernen jobber mot deg, finnes det strategier som fungerer.
Forskningen viser at noen mennesker lykkes med å endre vaner. Og de gjør ting annerledes. Flertallet vender raskt tilbake til gamle vaner igjen.
Hva betyr dette for deg?
Hvis du har satt deg et nyttårsforsett for 2026, er det viktig å vite hva du står opp mot. Ikke for å bli motløs, men for å være forberedt.
Hjernen din vil prøve å sabotere deg. Den vil lokke deg med rask belønning. Den vil fortelle deg at «én dag fri fra trening» ikke gjør noe. Den vil få sofaen til å se uimotståelig ut.
Men nå vet du hvorfor. Og kunnskap er makt.
I en oppfølgende artikkel skal vi se på hva forskningen sier om hvordan du faktisk kan lykkes med nyttårsforsettet. For det finnes håp hvis du vet hvordan du skal spille på lag med hjernen din, i stedet for mot den.
Undertegnede har satt sine nyttårsforsetter med den intensjon om å holde dem. Har du?
Denne artikkelen er basert på vitenskapelig forskning og ekspertuttalelser fra ledende forskere innen atferdspsykologi og nevrovitenskap. Viktigste kilder (andre relevante kilder er referert til i teksten):
- NRK / Norstat (2024): Undersøkelse om nordmenns nyttårsforsett for 2025, 1000 respondenter. Les undersøkelsen her.
- YouGov Norge (2020): Landsrepresentativ undersøkelse om nyttårsforsett, 1010 respondenter. Les undersøkelsen her.
- Strava: Analyse av over 800 millioner treningsaktiviteter – grunnlag for «Quitters Day». Les studien her.
- Dai, Milkman & Riis (2014): «The Fresh Start Effect: Temporal Landmarks Motivate Aspirational Behavior», publisert i Management Science. Les artikkelen her.
- Johns Hopkins University (2016): Anderson, Courtney et al. – forskning på dopamin og oppmerksomhet, publisert i Current Biology. Les studien her.
- Stockholms og Linköpings universitet: Studie på 1000 svensker og nyttårsforsett. Les studien her.
- Dr. John Norcross: Pioner innen forskning på nyttårsforsett (1980- og 1990-tallet). Sitater fra Wall Street Journal her.
